Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
Dette innlegget ser nærmere på de siste prognosene fra det internasjonale pengefondet (IMF) og drøfter effektene av koronakrisen på internasjonal handel, råoljeprisene og norsk økonomi.
Realboligprisene i Norge har vært ganske stabile de siste årene. Et stort boligtilbud har hatt sitt motstykke i solid etterspørsel og høy omsetning. Effektene av coronaviruset på finansmarkedene og norsk økonomi kan slå inn i boligprisutviklingen fremover.
På denne tiden i fjor var strømprisene i Norge uvanlig høye. Nå er situasjonen fullstendig snudd på hodet. Mye regn og vind har gitt høy kraftproduksjon i Norden, samtidig som det milde været har ført til en klar reduksjon i strømforbruket. Innlegget drøfter utviklingen i strømprisene og virkningene på norsk økonomi i tiden fremover.
Det har blitt påvist et nytt virus i Kina som kan forårsake alvorlig sykdom. Viruset ligner SARS-utbruddet, men foreløpig er mye uvisst. Nyheten har gitt utslag i finansmarkedene og bekymring for negative effekter på verdensøkonomien. Dette innlegget ser nærmere på hvordan coronaviruset kan påvirke makroøkonomien gjennom forbrukeradferd, internasjonal handel og finansmarkedene.
Denne uken holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Dette var i tråd med markedsforventningene. Det mest interessante var derfor at dette var den første rentebeslutningen som ble fattet av Norges Banks nye «komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet». Hva betyr den nye komiteen for norsk pengepolitikk?
Etter noen år der veksten i Fastlands- BNP har ligget høyere enn den underliggende trenden, hvilket har bidratt til fallende arbeidsledighet, virker denne å avta i 2020. Inflasjonen er nær inflasjonsmålet på 2 prosent og styringsrenten vil trolig forbli uendret i tiden fremover. Dette innlegget drøfter de makroøkonomiske forholdene og utsiktene for norsk økonomi i 2020.
Verdensøkonomien har opplevd et ganske synkronisert fall i veksten. Særlig internasjonal handel og industrisektoren bremser aktivitetsnivået. Til tross for at veksten har avtatt, fortsetter amerikansk økonomi det lengste oppsvinget i moderne historie. I Europa er veksten svakere, men redusert sannsynlighet for en hard Brexit har fjernet noe nedsiderisiko. Neste år venter de fleste prognosemiljøene marginalt høyere vekst i Europa, mens denne faller litt i USA og Kina.
Ifølge nobelprisvinner i økonomi Robert Shiller er historier som går viralt en ofte oversett, men avgjørende drivkraft bak svingninger i finansmarkedene og makroøkonomien. I sin nyeste bok, «Narrative Economics: How Stories Go Viral & Drive Major Economic Events», drøfter han hvordan fenomener som Bitcoin, Laffer-kurven og robotisering, spres som epidemier og påvirker adferden til forbrukere, bedrifter og investorer.
Få økonomiske indikatorer får større oppmerksomhet enn aksjemarkedet. Mens investorene følger børsutviklingen i et formues- og investeringsperspektiv, er makroøkonomer opptatt av aksjeindeksene som en informasjonskilde i konjunkturovervåkningen. Hva er sammenhengen mellom utviklingen på Oslo Børs og norske konjunktursykluser?