Statistikkmyndighetene i mange land rapporterer om historiske fall i bruttonasjonalproduktet (BNP) i andre kvartal 2020. Denne uken kom det data som viste den største produksjonsnedgangen i USA siden man begynte å måle i 1947. Dette innlegget drøfter hvorfor måling av vekst og nivå for BNP kan gi misvisende inntrykk av den økonomiske og velferdsmessige utviklingen under en pandemi.
Norsk og internasjonal økonomi er inne i en lavkonjunktur. På lang sikt er det likevel trendveksten i reelt BNP som er det avgjørende for utviklingen i inntekter og konsummuligheter. De siste 15 årene har produktivitetsveksten vært lav. Dette innlegget drøfter mulige årsaker og konsekvenser.
I finanspressen og blant kommentatorer drøftes mulige konjunkturforløp med henvisning til bokstavene V, U, J, W eller L. Dette innlegget ser nærmere på disse scenarioene og forskjellen på kortsiktige konjunktursvingninger og endringer i det underliggende produksjonspotensialet i økonomien.
Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
2010-tallet var preget av etterdønningene fra finanskrisen i 2008. Flere av utviklingstrekkene antas likevel å speile langsiktige trender som strekker seg inn i det nye tiåret: lav BNP- vekst, lav inflasjon og lave nominelle renter. Kommer noen av disse trendene til å brytes det neste tiåret?
Etter noen år der veksten i Fastlands- BNP har ligget høyere enn den underliggende trenden, hvilket har bidratt til fallende arbeidsledighet, virker denne å avta i 2020. Inflasjonen er nær inflasjonsmålet på 2 prosent og styringsrenten vil trolig forbli uendret i tiden fremover. Dette innlegget drøfter de makroøkonomiske forholdene og utsiktene for norsk økonomi i 2020.
Verdensøkonomien har opplevd et ganske synkronisert fall i veksten. Særlig internasjonal handel og industrisektoren bremser aktivitetsnivået. Til tross for at veksten har avtatt, fortsetter amerikansk økonomi det lengste oppsvinget i moderne historie. I Europa er veksten svakere, men redusert sannsynlighet for en hard Brexit har fjernet noe nedsiderisiko. Neste år venter de fleste prognosemiljøene marginalt høyere vekst i Europa, mens denne faller litt i USA og Kina.
Dette innlegget drøfter utviklingen i antall bedriftsetableringer i Norge og andre mål på omstillingstakten i økonomien.
De siste årene har det vært mye fokus på behovet for omstilling av norsk økonomi, med fremvekst av nye næringer etter hvert som oljealderen ebber ut. Enkelte fremhever viktigheten av å øke eksportveksten. Dette innlegget drøfter omstillingsbehovet, betydningen for den økonomiske politikken og hvorfor det er en feiloppfatning at Norge særlig trenger å styrke handelsbalansen ovenfor utlandet.
Den amerikanske sentralbanken har satt ned styringsrenten i tre trinn med til sammen 0,75 prosentpoeng siden i sommer. Det store spørsmålet er om amerikansk økonomi nærmer seg en resesjon, eller om disse forsiktighetskuttene er nok til å motvirke de negative effektene av handelskrig og global vekstbrems.