Norges Banks forventningsundersøkelse viser at inflasjonsforventningene i Norge kan være på vei opp. Hvor stor vekt skal man legge på slike undersøkelser og hvilken betydning har det at forventningene til fremtidig inflasjon stiger?
Inflasjonen i mange land har kommet opp til de høyeste nivåene på flere tiår. Nylig oppjusterte IMF sine anslag for inflasjonen internasjonalt, som ventes å forbli høy i en lengere periode enn tidligere anslått. Dette øker risikoen for at inflasjonsforventningene skal løsne fra inflasjonsmålet og fremtvinge kraftigere innstrammingsrespons i pengepolitikken.
I den offentlige debatten har det blitt hevdet at skatteøkninger er et bedre alternativ enn renteoppgang for å hindre inflasjonspress. Dette innlegget argumenterer for at det er motsatt. I den grad finanspolitikken skal dempe presset på renten, vil det være mer effektivt å kutte offentlige utgifter.
Det er for tiden et stramt arbeidsmarked i Norge, samtidig som inflasjonen og renten er på vei opp. Regjeringen har lagt frem forslag til krisetiltak som øker de offentlige utgiftene. Innlegget drøfter samspillet mellom penge- og finanspolitikken, og effektene av ulike politikkombinasjoner.
Norges Bank har hevet styringsrenten til 0,75 prosent. Samtidig er rentebanen oppjustert betydelig. Sentralbankens analyser tilsier at styringsrenten må øke mer enn det som nå ligger i rentebanen. Innlegget argumenterer for at usikkerhet rundt effekten av høyere renteforventninger gjør at Norges Bank velger å suksessivt løfte renteprognosen.
Denne uken hevet Federal Reserve styringsrenten i USA. Økningen på en kvart prosentenhet til intervallet 0,25- 0,5 prosent, skjer i en situasjon der konsumprisene har økt med 7,9 prosent det siste året og arbeidsledigheten er 3,8 prosent av arbeidsstyrken.
Hvor stor effekt vil det ha på inflasjonen, produksjonen, kronekursen, boligprisene og lønnsveksten om styringsrenten stiger med ett prosentpoeng? Innlegget ser nærmere på transmisjonsmekanismen for pengepolitikken.
Boligprisveksten i årets første måned var historisk sterk, men drevet av forbigående forhold. Utsiktene til en avdempet boligprisvekst gjennom 2022 har om noe blitt styrket av gjenåpningen av samfunnet og forventninger om en raskere renteoppgang.
Den siste uken har investorene solgt amerikanske statsobligasjoner, hvilket her presset rentene på disse oppover. På fredag endte tiårsrenten på 1,76 prosent, hvilket var det høyeste nivået siden januar 2020. Det kan argumenteres for at renteforventningene er for lave.
Norges Bank gjennomførte torsdag den lenge varslete økningen av styringsrenten fra 0,25 til 0,5 prosent. Selv om økt smittespredning og tiltak ventes å dempe aktiviteten noe på kort sikt, ligget det an til at norsk økonomi vil preges av høy kapasitetsutnyttelse og stigende inflasjon i årene fremover. Sentralbanken mener at hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent tilsier at styringsrenten må økes mot et mer normalt nivå.