Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
De siste årene har begrepet «helikopterpenger» stadig dukket opp i den økonomiske debatten. Denne uken annonserte den britiske regjeringen og Bank of England at myndighetene midlertidig skal kunne låne direkte fra sentralbanken for å finansiere offentlige utgifter i forbindelse med covid-19 situasjonen. Dette innlegget ser nærmere på det britiske tiltaket og hvorvidt dette kan betraktes som helikopterpenger.
Arbeidsledigheten i Norge og mange andre land har steget kraftig de siste ukene som følge av tiltak for å hindre spredningen av coronaviruset. Samtidig rulles det nå ut stimulerings- og hjelpepakker man knapt har sett maken til. Dette innlegget forklarer hvordan finanspolitikken kan bidra til å hindre en dyp økonomisk krise.
Kronekursen har stupt på valutamarkedet, samtidig som Norges Bank har satt ned styringsrenten kraftig for å møte et stort tilbakeslag i norsk økonomi. Dårlig likviditet i pengemarkedet har gjort at de korte markedsrentene har falt mindre enn styringsrenten. Dette innlegget ser nærmere på den senere tids utvikling i penge- og valutamarkedene.
Spredningen av coronaviruset og tiltakene som er iverksatt for å begrense smitten, både i Norge og internasjonalt, vil på kort sikt redusere den økonomiske aktiviteten betydelig. Norges Bank har satt ned styringsrenten, tilført likviditet og kuttet den motsykliske kapitalbufferen. Regjeringen har også lagt frem krisepakker for å bidra til at levedyktige bedrifter får tilgang på nødvendig likviditet.
I boken «Arguing with Zombies: Economics, Politics, and the Fight for a Better Future» tar nobelprisvinner i økonomi og New York Times skribent Paul Krugman for seg misforståelsene i samfunnsdebatten som nekter å dø – uansett hvor mange ganger de slås tilbake med fakta og fagargumenter.
Denne uken holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Dette var i tråd med markedsforventningene. Det mest interessante var derfor at dette var den første rentebeslutningen som ble fattet av Norges Banks nye «komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet». Hva betyr den nye komiteen for norsk pengepolitikk?
Den amerikanske sentralbanken har satt ned styringsrenten i tre trinn med til sammen 0,75 prosentpoeng siden i sommer. Det store spørsmålet er om amerikansk økonomi nærmer seg en resesjon, eller om disse forsiktighetskuttene er nok til å motvirke de negative effektene av handelskrig og global vekstbrems.
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2020. Dette innlegget kommenterer budsjettforslaget, med særlig søkelys på bruken av oljeinntekter, skattepolitikken og de makroøkonomiske konsekvensene.
Ikke ofte har det vært større usikkerhet rundt et rentemøte i Norges Bank. Dette innlegget drøfter de ulike avveiningene sentralbanken står ovenfor og hvorfor signalene om fremtidig renteutvikling er like viktige som selve rentebeslutningen.