I dette innlegget brukes en enkel makroøkonomisk modell til å drøfte hva som må til for å få ned inflasjonen uten en klar økning i arbeidsledigheten, og hvorfor et slikt senario ikke fremstår helt usannsynlig.
I mars har det vært registrert over 211.000 helt eller delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Innlegget drøfter noen viktige sammenhenger i arbeidsmarkedet, ofte fremstilt ved phillipskurven og beveridgekurven. Hvor mye av økningen i arbeidsledigheten skyldes lavere aktivitetsnivå og hva kan tilskrives økt friksjons- eller strukturledighet?
Hvordan man forstår begrepet full sysselsetting kan ha stor betydning for utformingen av penge- og finanspolitikk. I forbindelse med omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmålstyring i USA, endret Federal Reserve beskrivelsen av hvordan man betrakter press på arbeidsmarkedet. Innlegget ser nærmere på problemstillingen i lys av to alternative makroøkonomiske rammeverk.
Den amerikanske sentralbanken har satt ned styringsrenten i tre trinn med til sammen 0,75 prosentpoeng siden i sommer. Det store spørsmålet er om amerikansk økonomi nærmer seg en resesjon, eller om disse forsiktighetskuttene er nok til å motvirke de negative effektene av handelskrig og global vekstbrems.
De siste årene har pris- og lønnsveksten i mange land reagert lite på endringer i arbeidsledigheten. Dette innlegget ser nærmere på mulige forklaringer og drøfter konsekvensene for renteutviklingen fremover. I USA, Storbritannia og Tyskland har lønnsveksten bare økt beskjedent, selv om arbeidsledigheten er mer enn halvert de siste årene. Samtidig… Read more »
Inflasjonen i Norge ligger an til å bli langt lavere enn inflasjonsmålet til Norges Bank på 2,5 prosent de neste årene. Er inflasjonsmålet troverdig vil en inflasjon som systematisk underskyter målet gi høyere arbeidsledighet. Faller inflasjonsforventningene kan dette også bidra til finansiell ustabilitet. For å klargjøre dette poenget kan det være nyttig… Read more »