En kommentar til revidert nasjonalbudsjett for 2024
Innlegget drøfter de nye veksttallene for norsk økonomi og regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Innlegget drøfter de nye veksttallene for norsk økonomi og regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Iblant dukker det opp en debatt om kortere arbeidstid, som innføring av 4 dagers arbeidsuke. Hvor realistisk er dette i en økonomi med befolkningsaldring og stagnerende produktivitetsvekst?
For mange har 2023 vært et år preget av høy prisvekst og høyere renter. Selv om slike konjunkturforhold er viktige, bør mer fokus i den økonomiske politikken rettes mot at vekstevnen i norsk økonomi ser ut til å stagnere.
I juni var det 300 år siden den skotske filosofen og samfunnsøkonomiens far, Adam Smith ble født. Hans ideer har hatt en varig innvirkning på økonomisk tenkning og har bidratt til å forme det samfunnet vi kjenner i dag.
Innlegget ser på fremveksten av kunstig intelligens, som den nye tjenesten ChatGPT. Vil smart teknologi fortrenge høykompetansejobber eller være en kilde til økt produktivitet og levestandard?
Sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og den totale vekten på varer og tjenester i bruttonasjonalproduktet (BNP), ble trolig brutt på slutten av 1970-tallet. De siste tiårene har bidraget til økonomisk aktivitet i økende grad reflektert den eksplosive veksten i vår evne til å samle og behandle informasjon. Dermed har ideer til en viss grad fortrengt fysiske volum.
Hvert fjerde år legger den sittende regjeringen frem perspektivmeldingen, som trekker de virkelig lange linjene for norsk økonomi. Dette innlegget diskuterer framskrivningene for norske statsfinanser og den store usikkerheten som er knyttet til disse. Blant forholdene som har stor betydning er den uberegnelige produktivitetsveksten. Så hva vet vi om innstramningsbehovet i finanspolitikken?
På julaften ble britene enige med EU om en Brexit-avtale. Kort fortalt vil man bevare tollfri handel med varer, mens tjenester møter nye handelsbarrierer. Det blir også mindre mobilitet av arbeidskraft. Avtalen er tynn, noe som innebærer at mange områder og sektorer ikke omfattes. Dermed må Storbritannia og EU fortsette forhandlinger i årene fremover. Dette innlegget ser nærmere på avtalen og de økonomiske konsekvensene.
Norsk og internasjonal økonomi er inne i en lavkonjunktur. På lang sikt er det likevel trendveksten i reelt BNP som er det avgjørende for utviklingen i inntekter og konsummuligheter. De siste 15 årene har produktivitetsveksten vært lav. Dette innlegget drøfter mulige årsaker og konsekvenser.
Fellesferien er over oss og mange skal i år feriere i Norge. Dermed vil flere måtte tilpasse feriebudsjettet til det høye norske kostnadsnivået. Men hvor dyrt er Norge egentlig i forhold til resten av Europa og hva kan forklare forskjellene over landegrensene? Hvordan henger det høye kostnadsnivået sammen med den svake kronekursen?