Fed og inflasjonen
Innlegget forklarer hvorfor omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmål i USA for et par år tilbake skulle tilsi enda kraftigere renteøkninger og hvorfor Fed nå virker å feie denne endringen under teppe.
Innlegget forklarer hvorfor omleggingen til gjennomsnittlig inflasjonsmål i USA for et par år tilbake skulle tilsi enda kraftigere renteøkninger og hvorfor Fed nå virker å feie denne endringen under teppe.
Denne uken fikk man et unormalt stort fall i aksjemarkedet. Innlegget drøfter hva som ligger bak den senere tids børsutvikling.
Hvor stor effekt vil det ha på inflasjonen, produksjonen, kronekursen, boligprisene og lønnsveksten om styringsrenten stiger med ett prosentpoeng? Innlegget ser nærmere på transmisjonsmekanismen for pengepolitikken.
Den siste uken har investorene solgt amerikanske statsobligasjoner, hvilket her presset rentene på disse oppover. På fredag endte tiårsrenten på 1,76 prosent, hvilket var det høyeste nivået siden januar 2020. Det kan argumenteres for at renteforventningene er for lave.
2021 ble preget av mye raskere gjenhenting i samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting enn de fleste hadde sett for seg. Aksjemarkedene satte nye rekorder og boligprisene steg. Men inflasjonsspøkelset våknet også til livet. Dette innlegget drøfter utsiktene for det nye året.
I nasjonalbudsjettet for 2022 foreslår finansdepartementet at det bør gjennomføres en risikojustering av handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. Denne kan bestå i å ta utgangspunkt i et lavere anslag for verdien av oljefondet når man beregner handlingsrommet i finanspolitikken, i tilfelle fondet skulle falle kraftig i verdi. Er dette egentlig en hensiktsmessig strategi?
Ettervirkningene av koronapandemien har skapt flaskehalser i globale verdikjeder, samt økte råvarepriser og transportkostnader, hvilket har presset opp inflasjonen i mange land. Innlegget presenterer en enkel makromodell for å analysere inflasjonsforløpet fremover og konsekvensene for pengepolitikken.
Både markedsaktører og sentralbanker er opptatt av langsiktige inflasjonsforventninger. Disse kan måles gjennom spørreundersøkelser eller markedsdata. I Norge finnes det ikke et marked for inflasjonsforventninger. Innlegget drøfter hvordan disse likevel kan utledes fra rentene på statsobligasjoner i Norge og utlandet.
Innlegget ser på hvordan norske husholdninger tilpasser konsum og sparing over livsløpet og drøfter dette i lys av økonomisk teori.
Klimaendringer og omstilling til et lavutslippssamfunn har betydning for de langsiktige vekstutsiktene i verdensøkonomien og nivået på realrentene. Innlegget ser nærmere på disse sammenhengene.