Ved rentemøte i mai formidlet Norges Bank at dersom «kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss». Disse betingelsene er nå oppfylt. Dette tilsier at rentebanen vil bli løftet i forhold til den som ble lagt frem ved forrige Pengepolitiske Rapport i mars.
Innlegget drøfter den siste renteøkningen til Norges Bank, de nye signalene om koblingen mellom rentebanen og kronekursen, samt hva annet banken kan gjøre for å styrke kronen.
I år er det femti år siden Bretton Woods-systemet brøt sammen. Dette var et regime der dollaren var knyttet til gull og andre valutaer knyttet til dollaren. Innlegget ser tilbake på hvordan dette valutaregime oppsto og hvorfor det kollapset. Hva er fordelene med fleksible valutakurser? Hvor sterkt står dollaren i dag, og hva er igjen av Keynes sitt forslag om å etablere en global reservevaluta?
At Norges Bank hevet styringsrenten til 3 prosent, var i tråd med forventningene. Derimot var det usikkerhet rundt hva som ville skje med rentebanen. Mens den svake kronekursen og sterke nøkkeltall for norsk økonomi tilsa at denne skulle jekkes klart opp, førte bankuroen til at forventningene til styringsrentene ute falt markert i forkant av rentemøtet her hjemme.
Dette innlegget drøfter hvorfor kronekursen er svak og konsekvensene for norsk økonomi fremover.
Siden fremleggelsen av forrige Pengepolitiske Rapport, har inflasjonen vært betydelig høyere enn anslått, samtidig ser man tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi. Innlegget drøfter de nye utsiktene for pengepolitikken.
Euroen har i de siste svekket seg klart og nærmer seg paritet mot dollaren for første gang siden starten på 2000-tallet. Hva ligger bak depresieringen og hva er de økonomiske konsekvensene?
Hvor stor effekt vil det ha på inflasjonen, produksjonen, kronekursen, boligprisene og lønnsveksten om styringsrenten stiger med ett prosentpoeng? Innlegget ser nærmere på transmisjonsmekanismen for pengepolitikken.
Statistisk sentralbyrå beskriver situasjonen i norsk utenrikshandel som historisk sett helt eksepsjonell. I september hadde Norge et rekordstort overskudd på handelsbalansen med varer. Utviklingen kan ha bidratt til å styrke kronekursen.
Både markedsaktører og sentralbanker er opptatt av langsiktige inflasjonsforventninger. Disse kan måles gjennom spørreundersøkelser eller markedsdata. I Norge finnes det ikke et marked for inflasjonsforventninger. Innlegget drøfter hvordan disse likevel kan utledes fra rentene på statsobligasjoner i Norge og utlandet.