Det amerikanske presidentvalget står for døren. Innlegget drøfter effektene av Trump sin handelspolitikk, dersom denne skulle bli gjennomført.
Det amerikanske valget nærmer seg med stormskritt. Basert på et gjennomsnitt av meningsmålingene, er det tilnærmet dødt løp på landsbasis og i mange av vippestatene. Skulle Trump vinne presidentvalget, vil dette kunne ha betydning for amerikansk og internasjonal økonomi på flere måter, men et spørsmål som får mye oppmerksomhet er handelspolitikken.
Trump tror at USAs handelsunderskudd skyldes dårlige handelsavtaler og ønsker å beskytte amerikansk industri ved å legge 60 prosent toll på varer importert fra Kina og 10 prosent på varer fra andre land. Samtidig ønsker Trump at utlendingers investeringer i USA skal øke, hvilket er en selvmotsigelse.
Toll og tvilling-underskuddene
Tar man utgangspunkt i nasjonalregnskapet ser man at bruttonasjonalproduktet, Y er summen av privat konsum, C, offentlig konsum, G, bruttorealinvesteringer, I, og nettoeksport/handelsbalansen, NX:
Y = C + G + I + NX
Hvis man innfører nettoskatter T på hver side av likhetstegnet, kan man vise at det er en viktig sammenheng mellom sparing i privat sektor, statsbudsjettet og utenriksøkonomien:
S + (T – G) – I = NX
der privat sparing er gitt ved S = (Y – T – C), og (T – G) er overskuddet på statsbudsjettet.
Når importen overstiger eksporten, må realinvesteringene overstige innenlandsk sparing, hvilket betyr at innstrømming av kapital fra utlandet finansierer spareunderskuddet. Merk at dette ikke er en hypotese, men sammenhenger som følger av hvordan størrelsene er definert.
Anta at det legges mer toll på utenlandske varer som selges i USA. Så lenge handelspolitikken ikke påvirker aktørenes spare- og investeringsbeslutninger, vil nettoeksporten ikke endres.
For en gitt valutakurs vil dette redusere etterspørselen etter import og dermed utenlandsk valuta (som euro eller yuan). Dette vil styrke dollaren, hvilket gjør amerikanske varer dyrere i utlandet og utenlandske varer billigere i USA. Dermed vris etterspørselen over mot utenlandsk produksjon og motvirker effektene på handelsbalansen og sysselsettingen fra økte tollsatser.
Skattekutt og handelskrig
Trump planlegger ikke bare å øke tollsatsene, men også store kutt i skattene for selskaper og privatpersoner. Nettopp fordi større underskudd på statsbudsjettet kan gi større handelsunderskudd, er det en fare for at Trump vil svare på dette med å øke tollsatsene enda mer. Dersom andre handelsområder svarer med å øke sine tollsatser, slik EU har gitt uttrykk for at de vil gjøre, kan man raskt havne i en eskalerende handelskrig.
I en artikkel i VG her om dagen, viste NHO til en analyse fra dansk industri, som har kommet frem til at en handelskrig mellom USA, Kina og EU kan føre til tap av 30.000 arbeidsplasser i Danmark. Slike analyser tar neppe hensyn til generelle likevektseffekter i økonomien. Samtidig er det viktig å fremheve at Danmark fører fastkurspolitikk mot euroen. Skulle den danske kronen komme under press, som følge av fall i eksporten og mer proteksjonisme, må sentralbanken øke rentenivået for å forsvare kursen, noe som kan føre til fall i produksjon og sysselsetting. Handelspolitikk har derfor helt andre makroøkonomiske virkninger i land med fast valutakurs
Velferdstapet
Selv om handelsbalansen ikke er direkte påvirket av tollsatser ved fleksibel valutakurs, vil fortsatt økte tollsatser i USA (og andre land) være negativt for husholdningene. Prisene vil øker noe, vareutvalget blir dårligere og ressursene i samfunnet utnyttes mindre effektivt. Samtidig kan økte tollsatser gi litt mer inntekter til statskassen.
Den eneste måten toll kan eliminere handelsunderskudd på, er dersom den blir så høy at den gjør internasjonal handel umulig. Men som med andre skatter, øker effektivitetstapet overproporsjonalt med satsene, så slike ekstreme tollsatser vil ha betydelige negative velferdseffekter i det landet de innføres. Når Trump snakker om 60 prosent toll på varer fra Kina, forstår han neppe dette – faktisk har han fått det for seg at toll ikke er en skatt i det hele tatt, noe som må kunne beskrives som flukt fra virkeligheten.