USAs president Donald Trump har annonsert toll på stål og aluminium. Slike handelshindringer har negative effekter på økonomien og skadevirkningene blir størst hvis andre land innfører mottiltak.
Når Adam Smiths bok Nasjonenes velstand kom ut i 1776 rådet fortsatt merkantilismen i de fleste land. Denne betraktet beholdningen av gull og annet edelt metall som det beste mål på velstand – en nærliggende tanke for datidens konger og adelsfolk. Tollmurer og monopoler skulle bidra til handelsoverskudd og gullsamling. Adam Smith tok et oppgjør med dette tankegodset, og fremhevet at et lands levestandard avhenger av evnen til å produsere varer og tjenester. Arbeidsdeling og spesialisering, bl.a. gjennom internasjonal handel, ville bidra til økt produktivitet og økonomisk vekst.
242 år senere forfekter Donald Trump et merkantilistisk syn på handel. Med uttalelser som at «USA behandles dårlig» og «det er lett å vinne en handelskrig», fremstilles internasjonal handel som et nullsumspill – ikke gjensidig fordelaktig varebytte. Trump er særlig negativ til land som har handelsoverskudd med USA.
Torsdag kveld signerte den amerikanske presidenten et forslag om å innføre 25 prosent toll på import av stål og 10 prosent på aluminium. EU og Kina har tidligere kommet på banen og signalisert at de kan svare med staffetoll på amerikanske varer.
Argumentene for frihandel
Mens Trump og andre politikere er opptatt av handel på «like vilkår», påviste økonomen David Ricardo allerede tidlig på 1800-tallet at det er ulike vilkår, dvs. forskjeller i relative priser, som gjør det lønnsom for land å handle med hverandre. Forskjellene kan skyldes at produksjonsmulighetene er ulike, som følge av klima, ressurstilgang og teknologi, men også avvik i etterspørselsmønsteret over landegrensene.
I tillegg til gevinstene fra slike komparative fortrinn, kan internasjonal handel gjøre innenlandske bedrifter mer effektive gjennom økt konkurranse. I dagens verdensøkonomi foregår det også betydelig næringsintern handel, der relativt like land bytter relativt like varer. Dette kan forklares med at større markeder muliggjør stordriftsfordeler som gir lavere produksjonskostnader og lavere priser.
I utgangspunktet kan alle grupper tjene på internasjonal handel, fordi landets konsummuligheter blir større. Det finnes likevel ingen mekanismer som automatisk sikrer at de økte inntektene fordeles på en måte som oppfattes rettferdig. En politikk som i liten grad har kompensert taperne eller understøttet omstilling gjennom satsing på utdanning, infrastruktur, osv. medvirket trolig til å løfte Trump inn i Det hvite hus.
Effektene av handelshindringer
Proteksjonisme er ikke løsningen. Det amerikanske stålprodusenter kan tjene på tollvern, vil bli motvirket av økte priser for forbrukerne og bedrifter som bruker stål som innsatsfaktor. I tillegg blir arbeidskraft og realkapital utnyttet mindre effektivt, noe som svekker den økonomiske veksten.
En tollmur vil over tid heller ikke sikre jobber i amerikansk stålindustri, som i hovedsak forsvinner som følge av nye produksjonsmetoder. USA har i varierende grad forsøkt å beskytte stålindustrien i flere tiår. Likevel har antall sysselsatte falt fra 1,2 millioner ansatte på slutten av 1970-tallet til dagens rundt 375.000.
Handelsbalansen og sysselsetting
Donald Trump er særlig opptatt av USAs underskudd på handelsbalansen. Som drøftet detaljert i et annet innlegg, skyldes handelsunderskuddet at innenlandsk sparing er for lav i forhold til amerikansk investeringsetterspørsel, hvilket finansieres av kapitalinnstrømming fra utlandet. Når Trump-administrasjonen reduserer offentlig sparing gjennom store skattekutt og presidenten oppfordrer andre land til å investere mer i USA, er dette oppskriften på enda større handelsunderskudd.
Det mest bekymringsfulle er at de økte tollsatsene kan føre til motgrep fra USAs handelspartnere, som EU, Canada og Kina. Dette kan igjen få Trump- administrasjonen til å svare ved å øke tollsatsene på andre områder. Enkelte trekker frem de negative erfaringene med handelskrig under depresjonen på 1930-tallet.
Samtidig bør man huske at den viktigste årsaken til depresjonen på 30-tallet var de deflatoriske virkningene av gullstandarden. I land med flytende valutakurs vil pengepolitikken og ikke handelspolitikken påvirke aggregert etterspørsel og samlet sysselsetting. Økte tollsatser gir likevel et effektivitetstap som svekker vekstpotensialet i økonomien.
Argumenter for handelspasifisme
Så hvordan bør andre land og handelsblokker (EU har felles regler) svare på en mer proteksjonistisk amerikansk politikk? De bør gjøre som Norge og sitte stille i båten.
Det rasjonelle svaret på utenlandske subsidier eller toll er ikke å kopiere handelshindringene. Om kostnadsforskjellene mellom land springer ut fra komparative fortrinn eller støtteordninger i utlandet er irrelevant i forhold til de potensielle gevinstene fra handel. Det beste vil være å la næringslivet tilpasse seg de nye relative prisene, hvilket kan innebære å overføre arbeidskraft og realkapital til andre bransjer. Å innføre straffetoll vil bare skade innenlandske forbrukere og svekke den økonomiske veksten.