Den norske kronen har falt kraftig og ligger på svært lave nivåer. Det er tilnærmet umulig å spå kortsiktige valutakursbevegelser. Hva som ligger bak kronekurssvekkelsen er likevel avgjørende for hvilke effekter dette vil ha på norsk økonomi og rentenivået fremover.
I finanspressen er det mange som forsøker å forklare den senere tids fall i kronekursen og komme med prognoser for utviklingen i valutamarkedet fremover. Slike analyser står ofte i kontrast til det dominerende synet innen økonomifaget, som tilsier at det er umulig å spå kortsiktige forandringer i de nominelle valutakursene. I likhet med andre formuespriser, viser disse en klar tendens til å følge en random walk. Skal man prognosere hva kronekursen er om 6-12 måneder, vil man ifølge denne hypotesen komme best ut ved å legge dagens valutakurs til grunn.
Det er ikke overraskende at det er vanskelig å lage prognoser for valutakurser. Alternativet ville bety at det var enkelt å tjene penger på valutaspekulasjon. Valutamarkedet kjennetegnes av nær fullkommen konkurranse. Det er mange tusen banker som driver med valutahandel, en norsk krone eller euro er den samme uansett hvor den kjøpes, og dagens informasjonsteknologi gir aktørene fullstendig kjennskap til priser og andre relevante forhold. Dermed vil alle fortjenestemuligheter raskt bli uttømt. Man kan ikke forvente å oppnå store gevinster uten å ta betydelig risiko.
Selv om kronekursen kan fluktuere betydelig på kort og mellomlang sikt, vil den over tid gå mot en likevektskurs som er forenlig med intern og ekstern balanse i økonomien, dvs. full ressursutnyttelse og balanse i utenrikshandelen. Mens kronekursen på kort sikt særlig avhenger av rentedifferansen ovenfor utlandet, vil den også påvirkes av forventninger til fremtidige valutakurser. Den langsiktige likevektsvalutakursen er ikke direkte observerbar og må estimeres på et usikkert grunnlag. Økonomisk teori og empiri tilsier at denne avhenger av forhold som råoljeprisen, produktivitetsveksten og inflasjonsdifferansen ovenfor andre valutaområder.
Det har fått mye oppmerksomhet at kronekursen har svekket seg betydelig til tross for at råoljeprisen har steget noe de siste ukene. Som drøftet i forrige innlegg er oppgangen i råoljeprisen sårbar. Enkelte fremhever at aktørene i valutamarkedet isteden fokuserer på nedsiderisikoen knyttet til boligmarkedet eller mindre global risikoappetitt (som kommer til syne i den senere tids børsfall), noe som særlig svekker kronekursen i en periode med begrenset likviditet i markedet. Selv om disse forklaringene ikke kan utelukkes, er det også mulig at kommersielle behov får enkeltaktører til å selge kroner og kjøpe valuta – noe som kan gi store utslag hvis kronehandelen er tynn. I det hele tatt er det betydelig usikkerhet knyttet til hva som driver kortsiktig valutakursfluktuasjon.
Depresieringen av kronekursen er positivt for konkurranseutsatt sektor, men øker den importerte prisstigningen og gjør utenlandsturer dyrere. I det store har kronekursen de siste årene fulgt råoljeprisen tett. En svak kronekurs har understøttet omstillingen etter råoljeprisfallet i 2014 og den pågående konjunkturoppgangen.
Når oljeprisen falt kraftig måtte realkronekursen svekkes for å dempe den nedbyggingen av konkurranseutsatt sektor som stor innfasing av oljeinntekter presset frem (les mer om dette her). Dette kunne skje gjennom en lavere pris- og kostnadsvekst enn våre handelspartnere og/eller en svakere nominell kronekurs. Førstnevnte var vanskelig å få til når Europa led av høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst. Med et inflasjonsmål for pengepolitikken på 2,5 prosent, måtte kronekursen falle betydelig. Kronekurssvekkelsen bidro sammen med svært lave realrenter til å dempe tilbakeslaget i aggregert etterspørsel fra mindre oljeinvesteringer, og dermed inflasjonsnedgangen som større arbeidsledighet ville bidratt til. Ved økte råoljepriser går denne mekanismen isolert sett i motsatt retning. Større oljeinvesteringer og oljeinntekter kan presse opp inflasjonen hvis den nominelle kronekursen forblir svak. Økte råoljepriser i kombinasjon med fallende kronekurs trekker derfor i retning av raskere renteoppgang fra Norges Bank.