Dette innlegget drøfter utsiktene for rentenivået etter at inflasjonen overrasket på oppsiden i februar.
På rentemøte i januar signaliserte Norges Bank at styringsrenten trolig ville senkes denne måneden. Etter at KPI-tallene for februar ble publisert, har flere meglerhus vært ute og endret sine forventinger til at styringsrenten likevel vil holdes stabil.
Kjerneinflasjonen, som toppet på 7 prosent i juni 2023 og deretter har vist en klar fallende trend, steg igjen i februar fra 2,8 til 3,4 prosent.
Fordi pengepolitikken virker med et langt og variabelt tidsetterslep, vil enkeltobservasjoner for KPI kun ha betydning for rentesettingen i den grad de påvirker prognosene for fremtidig inflasjon.
Høy kjerneinflasjon
Som drøftet i tidligere innlegg, er ikke KPI-JAE[1] er fullgodt mål på trendveksten i KPI, fordi flere priskomponenter enn strøm kan være volatile på kort sikt. I februar kan en endring i sesongmønstret for matvareprisene, samt regjerningens utvidelse av tiltak for gratisferger i februar i fjor, ha bidratt til at tolvmånedsveksten hoppet mer enn underliggende inflasjon tilsier.
Det at kronen har vært svak lenge og inflasjonen ute har kommet ned, har bidratt til at prisveksten på import har falt betydelig. Prisene på importerte varer steg med kun 1,2 prosent på tolvmånedsbasis i februar. Derimot bidrar den høye lønnsveksten og svak produktivitetsvekst, til at prisene på norske varer og tjenester presses opp. Betrakter man prisveksten på norske varer utenom jordbruk og energi, tiltok denne fra 4,6 til 6,7 prosent på tolvmånedsbasis i februar. Samtidig økte prisveksten på tjenester uten husleie fra 2,4 til 3,8 prosent.
Det er imidlertid ikke bare inflasjonen som er høyere enn Norges Bank la til grunn i forrige pengepolitiske rapport. Den registrerte arbeidsledigheten er lav, og det er mange ledige stillinger. Faktisk har ledigheten gått litt ned i det siste og er lavere enn sentralbanken trodde i desember.
Handelskrigen skaper usikkerhet
Samtidig som inflasjonen er høyere enn inflasjonsmålet og ressursnyttelsen i norsk økonomi ikke viser klare tegn til å avta, har usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen økt kraftig. Med Trumps stadige skiftene signaler om innføring av straffetoll mot EU, Mexico, Canada og Kina, virker det trolig at bedrifter vil velge å utsette investeringsbeslutninger. Man ser også at forbrukertilliten og børsene faller i USA.
Men den geopolitiske situasjonen kan også bidra til en kraftig finanspolitisk stimulans i Europa, i det mange land skal ruste opp det militæret. I Tyskland ble den påtroppende forbundskansleren Friedrich Merz på fredag enig med paritet De Grønne om å øke statens låneopptak betydelig, noe som frigjør 500 milliarder euro rettet mot å modernisere infrastrukturen og styrke forsvaret. Dette har fått euroen til å styrke seg mot dollaren og de lange rentene i Tyskland til å stige.
Også den norske kronen har styrket seg klart mot dollaren siden tidlig i mars. Ser man på den effektive kronekursen, målt ved den brede importveide indeksen I-44, har kronen appresiert med 2,6 prosent gjennom måneden.
Rentebanen er også et verktøy
Det beste bidraget Norges Bank kan gi til økonomisk stabilitet i en veldig usikker verden, er å sikre at inflasjonen kommer ned til 2 prosent. Inflasjonsmålet skal gi norsk økonomi et «nominelt anker». På kort sikt må dette likevel avveies mot hensynet til å stabilisere produksjon og sysselsetting.
I desember indikerte rentebanen til Norges Bank at styringsrenten ville falle med minst 0,75 prosentpoeng i 2025. En inflasjon som er klart høyere enn inflasjonsmålet, en arbeidsledighet som holder seg lav, samt stigende langrenter ute, kan bidra til at sentralbanken velger å utsette rentekuttet. Med en kraftig vekst i boligprisene i januar og februar, tilsier også hensynet til finansiell stabilitet kan det kan være hensiktsmessig å gå forsiktig frem. Likevel peker noen signaler i motsatt regning. Kronekursen har styrket seg noe og handelskrigen skaper usikkerhet, som bl.a. slår ut i tegn til oppbremsing i USA.
Dersom Norges Bank velger å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i mars, vil banken ganske sikkert kombinere dette med å løfte rentebanen fremover. Det vil kanskje gi større forutsigbarhet for aktørene i økonomien, men kan også svekke kronen. Alternativt kan sentralbanken velge å holde styringsrenten på 4,5 prosent – og skyve på kuttet til man ser klarere tegn på at inflasjonen vil nå målet innen en rimelig tidshorisont. Mens handelskrigen trolig vil svekke veksten internasjonalt, har den uavklart nettoeffekt på inflasjonen. Det kan skape vanskelige avveininger i pengepolitikken også fremover.
[1] Konsumprisene justert for avgifter og uten energivarer.