Innlegget oppsummerer året som gikk og betrakter utsiktene for 2023.
Krigen i Ukraina har enorme kostnader som langt overskygger de negative effektene på finansmarkedene og realøkonomien. Det videre krigsforløpet vil åpenbart prege det nye året og legger en dis av usikkerhet på horisonten.
De globale råvareprisene, som nådde en bunn tidlig under pandemien, steg gjennom 2021 og fikk et kraftig byks i forbindelse med Russlands invasjon fra slutten av februar 2022. Alt fra prisene på solsikkeolje til naturgass ble løftet av større usikkerhet rundt tilbudssiden. Råvareprisene holdt seg høye gjennom sommeren, men har deretter kommet en del ned igjen. De høye og variable energiprisene i Europa er imidlertid en påminnelse om at krigen fortsatt påvirker realøkonomien.
Selv om alle smittevernstiltakene ble fjernet i Norge tidlig i 2022, gjenstår det å se om vi får en ny koronabølge i Europa. Det er likevel den voldsomme oppgangen i antall smittetilfeller i Kina, i kjølvannet av at myndighetene brått lettet på de svært strenge restriksjonene i desember, som bekymrer finansmarkedene. De siste årene har kinesiske nedstigninger skapt flaskehalser i globale leveringsskjeder som har medvirket til den høye inflasjonen i mange land.
Den såkalte levekostnadskrisen preget verdensøkonomien i året som gikk. Til tross for at råvarepriser og fraktrater har falt noe tilbake, hvilket har medvirket til at inflasjonen i USA og mange europeiske land, som nådde de høyeste nivåene på fire tiår i 2022, har avtatt litt de siste månedene, har svært stramme arbeidsmarkeder og høy lønnsvekst, særlig i USA, bidratt til at vi drar med oss sterk kjerneinflasjon i 2023.
De fleste sentralbankene, med Federal Reserve i spissen, økte styringsrentene kraftig gjennom året, til nivåer ikke sett siden før finanskrisen i 2008. I USA venter markedet en rentetopp på nær 5 prosent i 2023, hvilket er klart over nivåene i Eurosonen, for ikke å snakke om Japan (den eneste store økonomien med fortsatt negative nominelle renter). Dette har ført til en sterk dollar, som bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen til Europa og Asia, men også sprer inflasjonen via økte importpriser.
Renteoppgangen vi har sett så langt har ført til et kraftig fall i verdens aksjemarkeder, fordi økte diskonteringssatser reduserer nåverdien av fremtidige dividendestrømmer fra selskapene. I USA falt den brede S&P 500-indeksen med 20,3 prosent i 2022. Oslo Børs har vært preget av en sterk utvikling for energiaksjer og shipping. Dette bidro til at Hovedindeksen endte året med kun en beskjeden nedgang på én prosent.
Et sentralt spørsmål fremover er om det er mulig å få ned inflasjonen uten å utløse en global resesjon, altså en periode med negativ BNP-vekst og klart høyere arbeidsledighet.
Kanskje den viktigste faktoren blir hva som skjer med inflasjonsforventningene. Dersom disse holder seg nær inflasjonsmålet, vil oppgangen i de nominelle rentene bidra til at realrenten kommer opp, slik at samlet etterspørsel og ressursutnyttelse i økonomien dempes. Skulle imidlertid inflasjonsforventningene løsne fra målet, og dra ned realrenten, vil ikke pengepolitikken fremstå særlig stram. Tross kraftig oppgang i året som gikk, er det ikke en nedsiderisiko for de nominelle rentene som dominerer.
Dyrere mat, drivstoff og strøm har fått forbrukertilliten i Norge og mange land til å kollapse. Enn så lenge har privat konsum likevel holdt seg rimelig greit oppe. Dette skyldes nok en kombinasjon av lav arbeidsledighet og at husholdningene som gruppe har kunnet tære på de oppsparte midlene fra pandemien. Så gjenstår det å se om vi kan få en ikke-lineær effekt, der konsumet plutselig faller når likviditetsbufferen er oppbrukt.
På vei inn i 2023 var norsk økonomi preget av lav arbeidsledighet, høy inflasjon, fallende boligpriser og økte renter. Gjennom året venter de fleste prognosemiljøene at BNP-veksten blir lav, arbeidsledigheten øker litt, boligprisene faller klart og inflasjonen kommer ned, selv om denne fortsatt vil ligge klart over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Så er det uenighet om hvor mye mer rentene skal stige. Norges Banks rentebane tilsier en oppgang fra dagens 2,75 til 3 eller 3,25 prosent.
Det er notorisk vanskelig å lage prognoser – og særlig med pandemi, krig og uvanlig høy inflasjon i bakspeilet. En prognose bør ta hensyn til alle mulige utfall, vektet ut fra deres sannsynlighet, og ikke bare det mest sannsynlige utfallet. Men som fremhevet i boken Radical Uncertainty er ikke hovedproblemet at man vektlegger ekstreme utfall for lite, men at man ikke evner å forestille seg hva alle scenarioene kan være.