Etter noen år der veksten i Fastlands- BNP har ligget høyere enn den underliggende trenden, hvilket har bidratt til fallende arbeidsledighet, virker denne å avta i 2020. Inflasjonen ligger nær inflasjonsmålet på 2 prosent og styringsrenten vil trolig forbli uendret i tiden fremover. Dette innlegget drøfter de makroøkonomiske forholdene og utsiktene for norsk økonomi i 2020.
På lang sikt vil veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) gjenspeile utviklingen i tilgjengelig arbeidskraft, realkapital og total faktorproduktivitet. På kort sikt medfører imidlertid stivhet i pris- og lønnsdannelsen at produksjonen er bestemt av etterspørselen etter varer og tjenester. Med konjunktursvingninger mener man avvik fra trend-BNP ved normal ressursutnyttelse i økonomien.
I Norge fokuserer man gjerne på utviklingen i fastlands- BNP, der man har trukket fra olje- og gassvirksomhet, samt utenriks sjøfart. Likevel kan denne aktiviteten ha store ringvirkninger på fastlandsøkonomien.
Figur 1 viser utviklingen i Fastlands-BNP målt i faste priser. Denne er normalisert til 100 i 2008. I grafen illustreres også etterspørselskomponentene privat og offentlig konsum, bruttoinvesteringer i fast realkapital, samt eksport og import av tradisjonelle varer. Som vist har innenlandsk forbruk og sterk investeringsvekst bidratt til å løfte fastlands- BNP de siste par årene, mens den tradisjonelle eksporten har utviklet seg noe svakere enn importveksten.
Kilde: SSB og egne beregninger.
Privat konsum
Privat konsum utgjør den største etterspørselskomponenten i norsk økonomi og tilsvarer litt over 50 prosent av Fastlands-BNP. Utviklingen påvirkes særlig av husholdningenes realinntekt, formue og renter, samt forventninger til disse størrelsene i fremtiden.
De siste års fall i arbeidsledigheten har gitt høyere lønnsvekst, som har understøttet forbruksveksten. I motsatt retning trekker renteoppgangen, som har vært beskjeden i historisk sammenheng, men som har funnet sted i en situasjon med høy husholdningsgjeld. I tillegg har den svake boligprisveksten, som omtrent holder følge med inflasjonen, fjernet den positive «formueseffekten» man så for noen år tilbake.
Disse drivkreftene endrer seg ikke så mye neste år. Rentetoppen kan være nådd og arbeidsledigheten kan ligge nær bunnen, men reallønnsveksten fortsetter.
Offentlig konsum
I statsbudsjettet for neste år har Regjeringen lagt opp til en ganske konjunkturnøytral finanspolitikk. De offentlige utgiftene øker omtrent med trend-veksten i økonomien, mens det er små endringer i skattesatsene fra 2019 til 2020.
Bruttorealinvesteringer
Bruttorealinvesteringer er den BNP-komponentene som typisk svinger mest med konjunkturene. I oppgangskonjunkturer øker disse raskere enn BNP ettersom bedriftene har behov for å ekspandere produksjonskapasiteten. Det motsatte er vanligvis tilfellet i lavkonjunkturer, der svak etterspørsel gir ledig produksjonskapasitet og fallende foretaksinvesteringer.
Som figuren ovenfor illustrerte, har man i denne konjunktursyklusen sett et noe atypisk mønster, der bruttorealinvesteringene økte sterkest i 2016, det året BNP- veksten nådde sitt bunnpunkt. Dette ble særlig drevet av bedrifters investeringer i immaterielle eiendeler, som forskning og utvikling, patenter og programvare. Fokus på digitalisering og det «grønne skifte» kan ha spilt en rolle. De siste par årene virker næringsinvesteringene i større grad å ha gått til maskiner og utstyr, som følge av behovet for å ekspandere produksjonskapasiteten.
Mens offentlige investeringer har vist en solid vekst, har boliginvesteringene utviklet seg svakt de siste par årene. Mange år med sterk realboligprisvekst, som gjorde mange byggeprosjekter lønnsomme, har blitt etterfulgt av en nominell boligprisvekst som omtrent følger inflasjonen.
Selv om petroleumsinvesteringene ikke inngår direkte i hvordan man måler Fastlands-BNP, har aktiviteten på norsk sokkel klare multiplikatoreffekter over på fastlandet. Det har vært en sterk vekst i oljeinvesteringene de siste årene, som følge av økt lønnsomhet i oljenæringen i kjølvannet av kostnadskutt og en viss gjenhenting i råoljeprisene – etter kollapsen i 2014.
Ferdigstillelse av flere store prosjekter gjør at vekstbidragene fra petroleumsnæringen blir mindre neste år og trolig negative i 2021. Samtidig ventes næringsinvesteringene på fastlandet å avta, særlig i den tradisjonelle industrien, som merker motvind fra lavere global vekst. Endelig vil boliginvesteringene trolig utvikle seg ganske moderat.
Boligmarkedet
Mens reallønnsvekst og lav arbeidsledighet understøtter boligetterspørselen, gjør kombinasjonen av lavere befolkningsvekst, årets renteoppgang og ferdigstillelsen av mange nye boliger, at de inflasjonskorrigerte boligprisene trolig ikke vil stige noe særlig fremover.
Nettoeksport
Som drøftet i forrige innlegg ventes det ganske svak vekst i verdensøkonomien neste år, hvilket har betydning for etterspørselen etter norske eksportvarer. Den rekordsvake kronekursen fungerer imidlertid som en støtdemper på lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor. Valgresultatet i Storbritannia og signaler fra USAs president Donald Trump om en handelsavtale med Kina kan redusere global usikkerhet og virke positivt på vekstutsiktene, men her er det for tidlig å trekke konklusjoner. Alt i alt virker det likevel som nettoeksporten vil gi litt mindre vekstbidrag til norsk økonomi neste år.
Arbeidsledighet, renter og inflasjon
Etter noen år der veksten i Fastlands- BNP har ligget høyere enn den underliggende trenden, hvilket har bidratt til fallende arbeidsledighet og gradvis høyere lønnsvekst, virker denne å avta i 2020. Dermed kan også fallet i arbeidsledigheten stoppe opp. Inflasjonen ligger for tiden nær inflasjonsmålet på 2 prosent. Rentetoppen kan være nådd.
Et fortsatt ganske stramt arbeidsmarked og usikkerhet rundt effektene på prisstigningen fra kronekursvekkelsen, gjør at man ikke kan utelukke at Norges Bank gjennomfører en ny renteøkning – hvis BNP-veksten eller inflasjonen overrasker på oppsiden. Blant nedsiderisikofaktorene inngår en større global vektnedgang, et klart fall i råoljeprisene eller en kraftig kronekursstyrkelse. I tillegg gjør høye realboligpriser og stor husholdningsgjeld økonomien sårbar for negative sjokk.