Vil dollaren bremse oljeoppsvinget?

Oljeprisen stiger betydelig etter at OPEC har annonsert kutt i oljeproduksjonen. Samtidig har dollaren styrket seg etter presidentvalget i USA. Kombinasjonen av en sterk dollar og høye oljepriser er godt nytt norsk økonomi. Siden tidlig på 2000- tallet har man sett tendenser til at lave oljepriser faller sammen med en sterk dollar. Dette reiser spørsmålet om styrkingen av dollaren truer oljeoppsvinget.

Oljeprisene har steget kraftig etter at OPEC (organisasjonen for oljeeksporterende land) annonsere kutt i oljeproduksjonen. Oljekartellets nye strategi for å få opp verdensmarkedsprisene er drøftet i tidligere innlegg her på bloggen (link her). En viktig mekanisme som har fått lite oppmerksomhet er sammenhengen mellom oljeprisen og dollarkursen. Kombinasjonen av en sterkere dollar og økte oljepriser er særlig gunstig for Norge. Mens regjeringen og dens støttepartier har forhandlet om neste års statsbudsjett, har det økonomiske handlerommet bedret seg som følge av utviklingen i olje- og valutamarkedene. I sine nye makroøkonomiske prognoser anslår SSB at oljenedturen snur til et forsiktig oljeoppsving i årene fremover.

Siden tidlig på 2000-tallet har man sett en tendens til at høye oljepriser faller sammen med en svak dollar og motsatt. Skal Norge få både i «pose og sekk», altså både en sterk dollar (dvs. svak krone) og en høy oljepris (målt i dollar), må dette mønsteret brytes fremover.

Figur 1 viser oljeprisen (Brent Spot) og kronekursen målt mot US dollar for tidsperioden 2014-2016. Som det fremkommer falt oljeprisen kraftig sommeren 2014. Samtidig svekket kronen seg mot dollaren. Denne valutakurseffekten har fungert som en støtdemper for norsk økonomi – siden oljeselskapene og staten mottar sine inntekter i norske kroner. Råoljeprisen nådde en bunn i januar i år, og har siden hatt en svak oppadgående trend. Kronen har styrket seg noe mot dollaren i samme periode. Den kvantitative effekten av kronekursfallet er betydelig. Sammenlignet med inngangen til 2014 er oljeprisen i dag rundt 50 prosent lavere målt i dollar, men bare rundt 31 prosent lavere målt i kroner.

Svingninger i de oljeprisene Norge står ovenfor dempes av en negativ samvariasjon mellom dollarkursen og oljeprisen målt i dollar. Figur 2 viser plott av oljeprisene mot dollarkursen (målt i kroner) for to ulike perioder: 2006-2016 og 1990-2005. En enkel regresjonslinje illustrerer at det de siste ti årene har vært en klar tendens til at oljeprisene i dollar er høye ved lav dollarkurs og motsatt. Det er derimot ikke tegn til et tilsvarende mønster i dataene for årene 1990-2005.

At kronen svekker seg mot dollaren når verdensmarkedsprisene på råolje faller er ikke overraskende. Lavere oljepriser gir mindre eksportinntekter og dermed en lavere saldo på handelsbalansen ovenfor utlandet. Dette gir lavere etterspørsel etter norske kroner på valutamarkedet. I tillegg vil lavere oljepriser kunne slå ut i svakere konjunkturer, bl. gjennom lavere oljeinvesteringer – slik som Norge har opplevd de siste årene. Dette gir forventninger om en mer ekspansiv pengepolitikk fra Norges Bank, med lavere rentedifferanse ovenfor utlandet om resultat. Dette gjør det mindre attraktivt å sitte på rentebærende fordringer i norske kroner.

Det er ikke bare kronen som svekker seg når oljeprisen faller. Dollaren (målt ved en handelsvektet indeks mot andre valutaer) er typisk sterk når oljeprisen er lav. Korrelasjon er likevel ikke bevis på årsakssammenheng. Mekanismene kan gå i begge retninger. Dollarkursen påvirker tilbudet og etterspørselen etter olje. Eksempelvis kan en svakere dollar øke global oljeetterspørsel fordi olje blir billigere i oljeimporterende land målt i lokal valuta. Flere oljeeksporterende land har samtidig fastkurspolitikk ovenfor USA, slik at deres oljeeksport stimuleres av en svakere dollar.

Disse mekanismene kan likevel vanskelig forklare hvorfor oljeprisen har blitt mer følsom ovenfor svingninger i dollarkursen. Tilbud og etterspørsel i oljemarkedet påvirkes av et bredt spekter av forhold. En annen forklaring syntes mer forenlig med et slikt skift i dataene: Siden oljeprisen uttrykkes i dollar, kan kjøp av kontrakter for fremtidig oljeleveranse («oil futures») fungere som en sikring («hedge») mot forventninger om en fremtidig depresiering av dollarkursen. Ettersom transaksjonsvolumet i disse markedene har økt kraftig siden tidlig på 2000- tallet, kan denne mekanismen bidra til å forklare oljeprisens økte dollarfølsomhet.

De siste årene har oljeprisen vist en negativ korrelasjon med dollarkursen. En mer ekspansiv finanspolitikk med påfølgende renteoppgang i USA kan trekke i retning av en fortsatt sterk dollar. Det samme kan en mer proteksjonistisk politikk fra den kommende Trump- administrasjonen. En sterk dollar kan dempe oljeprisen. Samtidig skifter temaene som markedsaktørene fokuserer på over tid. Hvis en sterk dollar gjenspeiler at USA drar verdensøkonomien, kan også oljeprisen holdes oppe. Skulle man få en kombinasjon av sterk dollar og økende oljepriser fremover vil det gjøre utsiktene for norsk økonomi lysere.